Kapittel 1 – Avreisen

Faktaboks 1 – Eieren: lufttrykk og vind

Hvorfor ble det vind rundt John?
Det er slik at det nesten alltid er vind over alt på jorden. Denne vinden kommer av at det er mye luft noen steder, og mindre luft andre steder. Trykket nede på bakken er vekten av denne luften. Er det mye luft over oss sier vi det er høyt lufttrykk – Høytrykk. Der det er lite luft over oss, sier vi det er lavt lufttrykk – Lavtrykk. Naturen liker ikke at det er høyt lufttrykk et sted og lavt et annet, derfor blåser det fra der det er mye mot der det er lite. Denne strømmen av luft fra høytrykk mot lavtrykk kaller vi vind. Er det stor forskjell i lufttrykket får vi sterk vind. Når John opplevde sterk vind sammen med kulde og snø er det ikke rart det ble tøft for ham.
Eksperiment 1 – Lag vind

Kapittel 2 – Møte med Ringduen Anton

Faktaboks 2 – Ringdua Anton: årstider

John og Sofia er akkurat klar til sin første langtur som brevduer. Det er omtrent samtidig som sommeren går over i høst, men hvorfor har vi årstider? Vi har delt året inn i fire sesonger som kalles årstider, nemlig vår, sommer, høst og vinter. Været i de fire årstidene er ikke likt. Om vinteren er det kaldt, og ofte snø, og er mørkt nesten hele dagen. Våren er et skifte fra vinter til sommer, og det begynner å bli varmt i lufta og lengre lyst. Om sommeren er det varmt, og lyst hele dagen og noen steder hele natta. Høsten er et skifte fra sommer til vinter, og det begynner å bli kaldere og mørkere igjen,. Det er ofte fargerike gule, brune og røde blader om høsten. Årstidene skyldes at jorda går i bane rundt sola, samtidig som jorda heller litt på skrå i forhold til sola. Vi har vinter når vi heller vekk fra sola, og sommer når vi heller mot sola. Om sommeren står solen høyt på himmelen, om vinteren står den lavt. I Nord-Norge er solen helt borte om vinteren, mens den er oppe døgnet rundt om sommeren. Det kalles midnattsol.
Eksperiment 2 – Se på årstidene

Kapittel 3 – Saltfjellet

Faktaboks 3 – Fossekallen: isbre

Da Sofia og John fløy over Saltfjellet kunne de se ned på en stor, hvit isbre. Hvorfor smelter ikke denne isen om sommeren, slik som snøen på bakken smelter?
Om vinteren bygger breene på fjellet seg opp med metervis av snø, så mye snø at den ikke rekker å smelte i løpet av sommeren. Den snøen som ligger igjen trykkes sammen og blir til is. Om sommeren når det blir varmt i været smelter noe av snøen, og en del av isen i kantene av breen. Den snøen som landet på toppen av breen i vinter kommer kanskje fossende forbi i en elv om tusen år.
Eksperiment 3 – Se på snøkrystaller

Kapittel 4 – Uventede problemer

Faktaboks 4 – Ørnen: lyn, torden og hagl

Lyn er en kjempestor gnist, omtrent som å tenne en fyrstikk bare en milliard ganger så kraftig. Denne gnisten har omtrent like mye elektrisitet som en familie bruker på 4 år. Etter at du har sett lynet hører du ofte tordensmell. Lynet har varmet opp luften fort. Så avkjøles den. Det høres som en lang eksplosjon fra skyen til bakken. Lynet slår ofte ned i det høyeste punktet, for eksempel en fjelltopp eller ett tre. Derfor er det viktig å søke ly et sted lynet ikke kan nå oss.
Høyt oppe i tordenskyene er det veldig kaldt, så kaldt at vanndråpene fryser til små isklumper. Disse isklumpene kalles hagl. Ofte rekker disse isklumpene å smelte før de når bakken, men ikke alltid.
Eksperiment 4 – Lag lyn og torden

Kapittel 5 – Hell i uhell, eller bare enda mer uflaks?

Faktaboks 5 – Måken: lavtrykk

Har den skrytete måken rett i at det er best å bo i Norge? Det vet vi ikke, men den har rett i at Norge er mye varmere enn andre områder like nær nordpolen.
Vi er så heldig at vi har en varm havstrøm langs kysten vår. Denne havstrømmen kalles Golfstrømmen og frakter varmt vann helt fra Mexico i Amerika, tvers over Atlanterhavet, mellom England og Island og opp langs hele kysten av Norge. Denne havstrømmen henger sammen med andre havstrømmer rundt hele verden. Tegning av golfstrømmen.
I tillegg kan vi også takke lavtrykkene for de milde vintrene på kysten. Når lavtrykkene med varm luft flytter seg inn mot land blir den kalde luften i Norge presset tilbake mot Nordpolen. Da forsvinner snøen, og mange steder begynner det å regne selv om det er vinter. Tegning av lavtrykk og fronter som treffer snødekket land.
Eksperiment 5 – Lag en regn- og snømåler.

Kapittel 6 – Hver sin vei

Faktaboks 6 – Ravnen: regnbuen

Har du sett en regnbue noen gang? Når det er sol og regn samtidig kan du se en stor bue i all verdens farger over himmelen. For oss ser sollyset ut som om det er hvitt eller gult, men egentlig har det alle fargene. Når lyset fra solen treffer en regndråpe deles lyset opp og alle fargene kommer frem.. Når dette skjer i mange regndråper samtidig kan vi se det som en regnbue.
Visste du at det er helt umulig å komme bort til regnbuen? Grunnen til det er at solstrålene vil skinne på stadig nye dråper mens du går, og da vil regnbuen hele tiden flytte seg. Tegning av regnbue og brytning i en dråpe.
Eksperiment 6 – Lag en regnbue

Kapittel 7 – Mer trøbbel i vente

Faktaboks 7 – Ringduen Anton: solgangsbris

Hvis du er på stranden om sommeren kan du kjenne at det blåser fra sjøen og mot deg, men har du tenkt på hvor denne vinden kommer fra? Om dagen når sola skinner blir det varmere på land enn på sjøen. Varm luft er lettere enn kald luft. Det betyr at den varme luften over land vil begynne å stige opp. Når luften stiger opp vil det bli for lite luft over land. Luften fra sjøen vil nå blåse inn over land for å fylle opp der det er lite luft. Det er denne vinden vi kaller for solgangsbris.
Om kvelden og natten skjer akkurat det motsatte. Når sola går ned så blir det kaldere over land enn over sjøen. Da snur vinden, og det blåser mot sjøen..
Eksperiment 7 – Lag varme strømmer

Kapittel 8 – Unngår de uværet?

Faktaboks 8 – Gåsa: tornado

Når det regner og hagler kraftig vil luften bevege seg veldig raskt. Disse bevegelsene kan få en del av luften til å snurre fort rundt og rundt. Snurrer det fort nok kalles dette en tornado. I Norge kan vinden i en slik tornado komme opp i ca 100 km/t, omtrent like fort som biler kjører på motorveier. I Amerika kan tornadoer bli mye større og vinden blåse i 400 km/t. Dette er neste dobbelt så fort som et fly når det letter.
Eksperiment 8 – Lag en virvelstrøm

Kapittel 9 – Mål i sikte

Faktaboks 9 – Ringduen Anton: Skyer og regn

Luften rundt oss består av forskjellige gasser. En av dem er oksygen, som vi trenger for å puste, men aller mest er det av nitrogen. I tillegg inneholder luften vanndamp og massevis av ørsmå partikler eller støvkorn. Både vanndampen og støvkornene er usynlige, men de er veldig viktige for at det skal bli regn og snø!
Dråpene lages ved at litt av vanndampen hekter seg fast på de små støvkornene. Luften som kommer fra Atlanterhavet og inn mot Norge er varm og våt. Når luften treffer land skal den over fjellene, og da blir luften kaldere. Etter hvert som luften blir kaldere lages det dråper. Når det blir mange dråper begynner de å kollidere. Etter en stund er de så mange og store at det begynner å regne. Det er altså på grunn av fjellene at det regner så mye mer på Vestlandet enn Østlandet.
Eksperiment 9 – Lag en sky